16 ÅR OG GRAVID - 18 ÅR OG MAMMA

I februar 2011, skjedde det noe som forandre livet mitt. Jeg var 16 år og gravid, var ikke ferdig med utdanning, bodde hjemme hos mine foreldre og hadde masse jeg ville oppleve. Det kom som ett sjokk for meg og de rundt meg at jeg hadde en spire i magen, en spire som en dag kunne bli ett barn; det var ingen tvil om hva jeg ville. Beholde skulle jeg, nå skulle jeg bli mamma! 

Tiden som gravid var både tung og koselig, det tyngste var alle blikkene jeg fikk på sentrene, all viskingen jeg hørte bak meg, og alle som ikke hadde troen på meg. I begynnelsen prøvde jeg å skjule magen, jeg tror kanskje jeg var litt flau? Store hettegensre ble min beste venn, og kjøpesentre holdt jeg meg mest mulig unna. De fjærneste vennene mine fikk seg nok litt av ett sjokk også, og fler anbefalte meg å ta abort. Jeg ble litt i tenkeboksen; Hadde de riktig? Er jeg ikke klar for dette? Men kom fort fram til at dette skulle jeg klare. Om jeg var 16 eller 30 kunne jeg vel bli en like god mor?

Magen vokste i rekordfart, og etterhvert var det umulig å skjule det. 12 uker var forbi og abort var ikke ett tema engang, ingen kunne si hva jeg skulle gjøre lenger, nå var det for sent. Magen vokste og jeg ble stoltere og stoltere, på denne tiden begynte jeg også å glede meg. Venner og familie fortalte ofte hvor stolt de var av meg som hadde tatt det valget jeg gjorde, de støttet meg og hørte på meg. Oppi alt dette hadde jeg også en fantastisk barnefar som var der fra dag 1. Han fikk meg til å glede meg, koste med magen forann alt og alle og var virkelig stolt! 



Plutselig var jeg så stor at ingen av mine vanlige klær passet lenger, da var det tid for shopping med mamma. Hun var også veldig støttende oppi alt, hun hørte på meg, gav meg råd og engasjerte seg utrolig masse. Det var deilig å ha mamma der, som kunne forstå. For en mann er det ikke lett å forstå alle vondter og plager som kommer med en graviditet. Jeg var mye dårlig, og da var det godt å ha folk rundt som kunne hjelpe litt til, og pleie meg litt. 



Mot slutten av svangerskapet gledet jeg meg så masse at facebook profilen min ble bombandert av statuser og bilder, jeg ville fortelle alt og alle hvor fantastisk jeg hadde det, og hvor sinnsykt mye jeg gledet meg til å få prinsessen i armene mine. Jeg gikk med hodet høyt hevet gjennom kjøpesentrene, smilte til dem som stirret og gav en god faen i de som snakket dritt. Jeg hadde nemlig verdens fineste mage, og inni den lå prinsessen min som jeg snart skulle få se!



Første søndag i advendt (27.11.11) kom prinsessen min til verden (fire dager før termin), og jeg var verdens lykkeligste! Ingenting kan beskrive den følelsen jeg hadde i kroppen når Thea Celin kom opp på brystet mitt. Jeg var blitt mamma i en alder av 17 år, stolt som bare det.



Den dag i dag er jeg 18 år, og fremdeles verden stolteste! Meg og Thea Celin bor i en liten kjellerleilighet sammen og nyter livet. Thea Celin har rukket å bli hele 7 måneder. Hun åler seg framover, lager masse lyder, får smake på alt og er en utrolig aktiv jente! Familie og venner sier ofte hvor stolte de er av meg, og hvor flink jeg er som mamma; og det setter jeg utrolig pris på 



Lik og del gjerne innleget videre :-)

SKUFFET ATTER EN GANG

Lillemor har det nok veldig bra inni magen og det virker ikke som om hun har tenkt å komme med det første. De siste nettene har jeg våknet av kynnere og bare lagt å vridd meg - enkelte ganger har de vært så ubehagelig at jeg har trodd noe kanskje er på gang. I det tanken om at noe er på gang slår meg gir det seg, og jeg får sove godt til morgenen etter.

Så når jeg våkner om morgenen er jeg både irritert og sur over at ingenting er skjedd, og at jeg fremdeles ligger hjemme. Nå er jeg rimelig lei av å være gravid, og gleder meg bare masse til å se prinsessen min som jeg har bært i magen min i nesten ni måneder. 

Føler meg sprekkeferdig nå, trodde virkelig ikke at lille meg kunne bli så stor - men det var vist mulig. 

HELT UVIRKELIG, MEN SAMTIDIG VIRKELIG

Snart er ni måneder gått siden jeg ble gravid - det har vært ni lange, tunge, slitsomme, fantastiske, spennende og lærerike måneder. At jeg har bært en liten skapning i magen min i snart ni måneder er sykt, det er en merkelig følelse - noe lever inni magen min liksom. Jeg har bært fram ett nytt liv, ett liv som skal leve i mange år, og som er avhengig av både meg og Tony i mange år. Ett liv jeg skal lære hva som er riktig og galt, som jeg skal passe på og som jeg skal være ett godt forbilde for.


16 uker på vei.

Hadde du spurt meg for ett år siden om hvordan livet mitt skulle være ville du fått til svar at jeg skulle feste fra meg, være ungdom, oppleve masse, reise og bare leve livet. Å bli mamma i en alder av 17 år var ikke i min villeste fantasi engang, at jeg og Tony skulle få ett seriøst forhold var heller ikke i min villeste fantasi. 


Nyttårsaften 2010/2011

Disse ni månedene har vært lange og slitsomme for både meg, Tony, min søster og mine foreldre. Alle sammen har virkelig stilt opp, og gjort alt som trengs for at jeg har skulle hatt det bra. Pappa sov på sykehuset med meg når jeg lå der. Mamma satt oppe hele dagen og natten med meg om jeg trengte det, trengte jeg å snakke med noen viste jeg at hun alltid var det - trenger jeg råd vet jeg hvor jeg skal gå. Tony har støttet meg gjennom alt, kjørt meg hvis jeg har blitt dårlig, kost med meg når jeg har trengt det, løftet meg opp når jeg har vært langt nede og passet godt på at jeg har det bra. Min søster har vært en kasteball midt oppi dette - både mamma og pappa har vært masse på sykehuset med meg, kjørt meg til og fra leger og kontroller - men hun har aldri klaget. 

 


Jeg har ikke vært særlig flink til å vise at jeg har satt pris på det, men i det siste har jeg tenkt masse - og alle rundt meg har vært helt fantastiske oppi denne situasjonen! Alle som har besøkt meg på sykehus, skrevet fine ting til meg på facebook, støttet meg og bare vært der for meg - dere er fantastiske 

Nå er snart ni måneder gått, og jeg gjør ikke annet enn å glede meg. Det å være gravid har vært en ny og spesiell opplevelse, det har vært både oppturer og nedturer - men alt i alt har jeg trives med det. Å se magen vokse, kjenne spark, høre hjertelyden, kjenne at hun hikker - ja, alt som hører med har egentlig ikke vært annet enn fantastisk! 



 Det er snakk om maks en måned så har jeg den lille jenten ute her med meg, den lille jenten som vi ikke viste om vi kunne bære fram engang. Jeg er så utrolig glad for at ting har blitt som det har blitt, og har virkelig gjort det beste utav hele situasjonen. Jeg har aldri angret på valget jeg tok, og jeg skal gjøre alt som står i min makt for at prinsessen skal få en fin oppvekst og ett fint liv.

 

LILLEMOR SIN SYKEHUSBAG

Som jeg nevnte igår har jeg funnet fram det meste vi skal ha med til lillemor når vi drar til sykehuset, jeg er ganske sikker på at jeg har pakket alt for masse - men da tar vi det bare med hjem igjen! Jeg er klar over at vi får låne klær til å bruke på hun der oppe, men jeg syntes det er mye koseligere med egne klær! 

Ting nærmer seg med stormskritt! Ble enig med jordmor i dag at vi ikke avtalte noen ny time siden jeg skulle til fastlegen min like før termin og vi håpte på at hun kom snart. I dag er det bare 10 dager til termin og ting kan virkelig skje når som helst! 

VERDENS FINESTE UTSIKT

.. For meg iallefall! Jeg elsker virkelig babymagen min, selvom den kan irritere meg grenseløst også! De siste ukene har det virkelig blitt tungt med den store magen, men det må til for at lillemor i magen skal vokse seg stor og sterk så hun blir klar for å møte verden! 

Får stadig høre at jeg har så fin babymage, og det er jo utrolig koselig! Føler meg litt som en hvalross nå med masse vann i kroppen, og den store magen som gjør at jeg ikke klarer å ta på meg sokkene mine selv engang. Heldigvis er det ikke så alt for lenge igjen nå, så jeg må bare nyte magen mens jeg kan - er ganske sikker på at jeg kommer til å savne den en smule når hun er kommet ut.

Tony er forresten blitt så kosete med magen i det siste også, stryker og kjenner på den ofte og det er så koselig! Tror hun merker når pappaen er tilstedet for at begynner hun alltid å sparke slik at han får kjenne! Vi har også funnet nattasang vi skal synge til hun om kvelden faktisk, jordmor sier det er bra å synge til magen nå også siden hun hører det - så om kvelden ligger vi her å synger for oss selv! 


Jeg har også pakket tingene som jeg skal ha med til lillemor på sykehuset som jeg kan vise dere i morgen! Ser nå at det ble endel klær og ting jeg garantert ikke får bruk for, men da tar vi det bare med hjem igjen :-) Skal også til jordmor i morgen, litt spent på hva hun har å si siden mensentermin og ul-termin er så forskjellige - snakket litt med hun sist og da var det snakk om overtidskontroll på KK rundt 1. desember! 

KULEMAGEN ER DER FREMDELES

Heioghå! Det er ingen baby på gang enda selvom jeg har vært tidenes dårligste blogger i helgen. Helgen har egentlig bare flydd avgårde og jeg har for det meste lagt langflat ut i sofaen/sengen. Formen er virkelig på bunn nå, og når jeg prøver å gjøre noe fornuftig blir det bare værre.

Tony har vært på eksamenskurs i helgen så vi har ikke fått særlig mye tid, har fått litt tid på kvelden så da har vi bare kost oss med  snop og film 

I går var vi invitert på deilig pinnekjøtt middag hos faren hans, og det smakte utrolig godt! I det vi kom utenfor døren luktet det jul lang vei, og det får meg til å tenke på at det snart er jul - og at prinsessen min kommer ganske snart! Julegaver er vel også noe jeg må tenke på etterhvert. 

Ellers kom en venninne og moren hennes på besøk i går så ble litt mat på kvelden også å massemasse masing, og selvfølgelig masse babysnakk siden de gleder seg sånn til hun kommer :-) Når de var gikk var klokken allerede rundet tolv og jeg kjente det hadde vært en lang dag så da var det rett inn i sengen for å slappe av! 

Nå har jeg faktisk nettopp stått opp siden det ble en ganske lang natt med lite søvn. I dag er det snakk om maks avslapping atter en gang, å spare opp krefter til jordmorkontroll i morgen! Tony skal vel jobbe med skolearbeid siden det er søndag så da blir det bare meg og mamma her :-) 

Har dere hatt en fin helg? :-)

TERMIN I MORGEN?!

Ifølge mensen-termin så har jeg termin allerede i morgen! Noe som egentlig skremmer meg litt hvis det stemmer. Det går mer og mer opp for meg at jeg faktisk snart skal bli mamma - om maks 30 dager har jeg en liten prinsesse som en dag skal kalle med mamma, som jeg skal passe på og ''vokte'' resten av livet. 

Det å bli mamma kan jeg ikke forestille meg hvordan blir, men jeg gleder meg utrolig mye selvom. Jeg er så utrolig heldig som får verdensbeste julegave på forskudd, og får feiret jul med den lille prinsessen  Jeg elsker julen, og denne julen vet jeg at kommer til å bli fantastisk! Vi har enda ikke tenkt på hva hun skal få til jul av oss siden vi har kjøpt alt hun trenger nå, men vi finner vel alltids på noe lurt! 


Nå har jeg nettopp sendt Tony avgårde på kurs, så får jeg vel rydde og vaske litt før jeg tar meg en liten powernapp med voffsen :-) Tror hun skjønner noe vi andre ikke skjønner, hun er blitt fæl på å passe på at jeg er her, og hvis jeg er på rommet kommer hun ofte inn bare for å se at jeg er der! 

Hva gjør dere i dag? :-)

NOEN AV TINGENE TIL LILLEMOR

Når jeg hadde spørsmålsrunde på bloggen sist var det noen som spurte om jeg kunne legge ut bilde av tingene til lillemor, og det kan jeg jo! Jeg har vel egentlig lagt ut bilde av det meste etterhvert som vi har kjøpt det, men kan samle noen av de ''store'' tingene i dette innlegget. Jeg har ikke fått vuggen opp enda, og vognen er nedgravd i tull så dere får nøye dere med bilde av sengen, vognposen & bilsetet :-) Vippestolen er heller ikke satt opp siden den bare blir full i hundehår. 


Sengen til lille prinsessen


Vognposen! Kjempe søt og helt genial, den kan åpnes hele veien ned og helt nede slik at det blir ett teppe :-)


.. Og bilsetet! Siden vi har kjøpt det meste i jentefarger fant vi ut at blått bilsete gjorde ingenting - bilen til Tony er jo blå også så da matcher det litt :-) Hehe. 

Skal få lagt ut bilde av vuggen også når den er satt opp!

OM NATTEN SKJER DET

Mamma er helt sikker på at jeg kommer til å våkne opp en natt av rier, og at jeg kommer til å føde iløpet av morgenkvisten. Hun har hatt to raske fødsler så håper jeg går i hennes ''fotspor'' å får en rask fødsel jeg også.

Hver kveld når jeg legger meg håper jeg at jeg våkner opp med rier, og at jeg snart får se prinsessen min - men våkner opp hver morgen like skuffet over at ingenting skjedde. 

De siste dagene har jeg merket at noe skjer i kroppen min, og tror faktisk hunden i hus også merker noe på en eller annen merkelig grunn. Hun kommer plutselig traskene inn på rommet mitt om natten bare for å hilse på, og alltid når hun kommer inn ligger jeg å har småkynnere - akuratt som om hun vet det på en måte. 

Har kjent endel nedpress i det siste, og hyppige kynnere (noen gjør faktisk vondt også) - men det er nok bare modning og kan holde på i flere uker før hun velger å komme. Heldigvis er det bare maks en måned til jeg får se prinsessen min :-) 


verdens søteste lille voffs ligger med poten på magen å passer på! 

Når tror DERE at jeg føder? :-)

LEGETIME - REKKER VI NESTE KONTROLL?

I dag var jeg på kontroll hos fastlegen min, og som vanlig var alt bare bra med lille prinsessen i magen. Han hadde ingenting å klage på, og kunne bare si at lillemor hadde det veldig bra der inne! Han kjente at hodet var skikkelig festet, og at det ikke var noen mulighet for at hun skulle snu seg nå. På slutten av samtalen sa han også at han satt meg opp på ny kontroll 29. november - men han trodde ikke jeg kom til å rekke den.

Etter jeg var ferdig inne hos han var det min søster sin tur siden hun hadde vært syk i en uke nå uten å bli noe bedre, så hun måtte få seg pencilin :-) De som jobber på kontoret der er alltid like hyggelig å fikk helt sjokk når jeg sa at jeg bare hadde 2 uker til termin. De mente jeg var såå oppegående og strålte som en solstråle - så det er jo kjekt å høre :-)

Nå ligger jeg i sengen å slapper av litt, det har jo vært en litt lengre dag enn jeg er vandt til så nå lader jeg opp krefter til å øvelseskjøre! 

Hva gjør dere på i dag? :-)


I dag er jeg også hele 38 uker på vei med prinsessen i magen så kommer statusoppdattering senere når jeg kommer hjem fra dyrlegen med voffsen!

BABYEN MIN ER SKEIV

Om kvelden når jeg skal legge meg pleier alltid lillemor å romstere fælt før hun legger seg til å sove, hun flytter rompen alle veier, og beina alle veier! Plutselig får jeg ett spenn i ribbebeina, og to sekunder etterpå får jeg ett spenn i siden - nå som hun er blitt så sterk kjenner jeg det utrolig godt og det er ikke særlig behagelig lenger! 

Selvfølgelig er det deilig å kjenne liv fra hun, og vite at hun har det bra der inne - men hun er faktisk blitt såpass stor nå at det er tung å ha hun inni der. Utolmodig er jeg også, leser på andre blogger og på facebook om alle som har fått babyen sin og lurer på når det er min tur..... Jeg vet jo at hun er stor til å klare seg nå, men hun holder seg nok inni der til hun er helt klar for å komme ut! De siste dagene har jeg fått på feelingen at jeg kommer til å gå langt over termin, og at jeg må settes i gang - men krysser både fingre og tær for at hun velger å komme snart! 


Slik pleier magen min å se ut om kvelden! Hun bruker altså all den plass hun kan bruke, og strekker masse på seg! 

TIPS TIL ALLE GRAVIDE

Som jeg nevnte i forje innlegg skulle jeg komme med ett tips til alle gravide. Jeg har nå fått streng beskjed om å ta livet helt med ro de siste ukene, og bare slappe av. Fant ut at jeg skulle høre på legen for en gangs skyld å spare opp krefter til fødselen! Jeg er en veldig rastløs person egentlig, men har heldigvis litt babyklær å brette + diverse småting å dulle med her hjemme så kan jo håpe på at ukene går fort! 

Tidligere gikk jordmødrene på NRK, men jeg som aldri har vært opptatt av verken fødsel eller graviditet så på det - men nå som det snart er min tur å gå igjennom en fødsel syntes jeg det er spennende å se på. Du finner alle episodene som er gått på tv HER. 


Har du sett på det, eller tenkt å se på det? :-)

FØDSELSKURS OVERSTÅTT

Dere som følger bloggen min daglig vet at jeg og Tony skulle på fødselskurs i dag. Vi hadde litt blanede følelser om det, alle fødsler er forskjellig og jeg har allerede forestilt meg i hodet mitt hvordan jeg vil at min fødsel skal bli.

Kurset varte i 2,5 time - og vi følte faktisk ikke at vi fikk særlig nytte av det. Det meste viste vi fra før av, og resten var ikke noe vi følte vi virkelig trengte. Det var vel 6 andre par med å kurset også, og noen virket mer interessert enn andre. 

Er vel ikke så mye mer å si om kurset siden jeg ikke føler vi fikk særlig mye utav det - men nå har dere iallefall fått vite at vi var der! 


Mens vi allerede er innpå temaet fødsel, og mange lurer på om jeg gruer meg, hvordan jeg tror det vil bli osv kan jeg ta å svare på det litt her.

Om jeg gruer meg? Nei, jeg gruer meg ikke på noen måte. Jeg er fult klar over at smertene kommer til å være helt forferdelige og at det ikke blir en behagelig opplevelse - men jeg velger å tenke det positive i det, jeg får endelig se prinsessen min og jeg tror smertene forsvinner i det øyeblikket jeg får se hun! 

Hvordan jeg vil føde? Jeg har hele tiden sagt at jeg vil føde i badekar, og det vil jeg! Har bestemt meg for å velge storken (ene avdelingen på KK her i Bergen, der skal det gå så naturlig som mulig - og du får ikke tilbud om epidural). Jeg tror også at akupunktur kan være litt behagelig, så kanskje jeg velger det også?

Hvordan jeg tror fødselen blir? Vondt? Hehe! Nei, jeg vet faktisk ikke. Jeg har aldri vært med på en fødsel og tror ikke man kan forestille seg hvordan det er. Jeg gleder meg til fødselen, gleder meg til det som skal skje og det som kommer utav det! Jeg vet jo at det kommer til å gjøre himla vondt, og at jeg kommer ikke til å ha det noe godt der jeg ligger - men jeg må jo gjennom det, det er ingen vei tilbake nå. 

GRAVIDSHOOT - EN SMAKEBIT

Som tidligere nevnt var jeg og Tony hos Raymond for å ta bilder på søndag! Vi ville ha noen fine og gode bilder av magen nå mens den er så stor så sa Raymond gledelig ja til å ta noen bilder selvom han aldri hadde gjort det før. Både vi og fotografen koste oss masse gjennom hele shooten, vi lo og tulte - samtidig som vi fikk noen utrolig fine bilder!

Jeg hater egentlig bilder av meg selv, og gjorde dette kun for å få noen bilder av meg, Tony og magehuset! Ble utrolig fornøyd å vet iallefall hva jeg ønsker meg til jul. Nå har vi fått gjort alt vi ville gjøre i svangerskapet så nå kan prinsessen bare komme ut så hun også kan få være med på bildene  Neste gang vi skal på shoot blir det julebilder med nissedrakt på frøkna og nisseluer på oss! 

Tenkte jeg kunne dele noen av bildene med dere, ikke alle egner seg for facebook og ble egentlig mest tatt for minnes skyld! Må bare få sagt tusen takk til Raymond Lakshol som har tatt alle bildene. 
 




INGEN BABY ENDA

Føler meg ti kilo lettere etter noen lange timer på KK. Begynte først med sparketest, og som vanlig blir frøkna i magen veldig stresset når ting presser på magen så det tok lang tid før hun roet seg og de fikk det slik de ville ha det. 

Jordmoren trykte, vendte og presset på magen min, så lillemor ble skikkelig irritert å bare sparket å tulte seg. Når hun til slutt hadde roet seg var det tid for noen timer med venting før legen kom og skulle ta UL. Lillejenten vår hadde da snudd seg med hodet nedover, og veier nå hele 3300 gram - regner med hun veier ca 3700 gram om jeg går helt til termin :-)

Kan si at jeg føler meg 10 kilo lettere når jeg vet at prinsessen i magen har det bra! Nå venter jeg på svar fra noen prøver jeg tok så håper vi at alt er bra med meg også :-) Senere kommer statusoppdatering som jeg lovet dere, men siden det har vært en travel dag tviler jeg på at svarene på spørsmålsrunden kommer i dag. 

GRAVID - SHOOT


Nå har jeg og Tony nettopp kommet inn dørene hos meg etter noen timer forann kamera. Vi bestemte oss tidlig i graviditeten at vi ville ha noen profesjonelle bilder av kulemagen når den kom - og tro meg, den kom fortere enn vi trodde og nå er svangerskapet snart over!

Hadde fire kjempe gøye timer i studio og tiden fløy av gårde! Både meg og Tony koste oss masse, og Raymond som tok bildene sa han hadde kost seg også - han har aldri tatt gravid bilder før, men vi ble veldig fornøyd så nå gleder jeg meg masse til å få bildene på mail! 



Nå sitter Tony å spille litt fifa som vanlig, før han skal vende snuten sin hjemmover å jobbe litt med skoleoppgaver :-) Har ingen planer til uken bortsett fra legekontroll på tirsdag. 

 

EN MND IGJEN?!



Herreminhatt! I dag er jeg hele 8 fullgåtte måneder og det er bare en måned til termin. Ting nærmer seg med stormskritt og nå begynner jeg å bli rimelig utolmodig! Jeg elsker egentlig å være gravid, og tror jeg kommer til å savne gravidmagen etterhvert - men nå vil jeg aller helst bare se prinsessen som er inni magen min. Jeg er så spent på hvordan ting kommer til å bli framover, og jeg gleder meg sånn til å ha hun på utsiden og ikke innsiden :-p 

Skal bli så deilig å se Tony sammen med jenten vår, det er faktisk noe av det jeg gleder meg mest til! Lillemor er blitt veldig flink å ikke bare vekke mammaen sin om morgenen, hun vekker nemlig pappaen sin også. Jeg ligger meg inntil ryggen til Tony med magen min så begynner hun å sparke masse så våkner han og bare flirer. Tror egentlig det er fler som gleder seg til hun kommer nå, og alle er veldig spente :-)

Til uken skal vi få gjort det aller siste innkjøpet til snuppa - vi skal nemlig å kjøpe en supersøt vugge som hun skal få av oldemoren sin. Ellers har vi det vi trenger, mangler regntrekk til vognen så må jeg vaske en hel haug med klær! 

SYKEHUSBAGGEN


Nå er jeg kommet såpass langt i svangerskapet av jeg må begynne å tenke på den berømte sykehusbaggen! Jeg har en tendens til å pakke med meg alt for masse når jeg skal på ferier og slikt, så er spent på om jeg er flinkere denne gang. 

Har laget meg en liste over hva jeg skal pakke ned, så en av de nærmeste dagene om jeg kjeder meg blir den nok pakket sakte men sikkert. Føler ikke at noe er på gang enda, så føler jeg har utrolig god tid! Men alt kan skje, og plutselig kommer hun. Ukene flyr jo avgårde så er vel ikke lenge til termindatoen er her heller. 
 









LEGEBESØK


Siden jeg har hatt endel ubehag i magen den siste uken (++), bestemte jeg meg for å ringe fastlegen min i dag bare for å høre om det var nomalt, og om det var noe som eventuelt kunne hjelpe mot smertene. Fikk en akutt time hos han bare for å sjekke at lillemor hadde det bra - noe hun hadde!

Jeg hadde litt høyt blodtrykk og antydninger til svangerskapsforgiftning så dette var noe han ville følge med på videre. Skal til han på tirsdag igjen bare for å sjekke at alt er som det skal og at blodtrykket ikke stiger. 


snille kjæresten var selvfølgelig med! 

Etter jeg hadde vært hos legen satt Tony meg av i Åsane slik at jeg fikk gått på NAV å søkt om overgangsstødnad, der fikk jeg meg litt av ett sjokk - det er 3 måneders behandlingstid og jeg har termin om 1 måned.  


Ellers; så må dere ikke glemme spørsmålsrunden jeg har gående, kommer til å avslutte den i morgen! :-) Den finner dere HER.

Og hvis dere har to minutter til overs hadde Tony satt pris på om dere svarte på en undersøkelse i forbindelse med eksamenen hans, den finner dere HER.

Snart kommer det også en liten konkurranse i samarbeid med navnesmokken for dere som har barn/venter barn. 

VINTERDRESS OG ULL - NÅ KAN HUN BARE KOMME


Nå er vi nesten i mål med alle innkjøpene, så nå må vi bare vente på at prinsessen vår bestemmer seg for å møte verden! Vi mangler bare regntrekk til vogn, og ett/to til sett med ull så er alt klart! 

I dag er det tirsdag - noe som betyr at jeg er en uke lenger på vei! Så senere kommer ukesinnlegg :-) 

STÅR HELT ALENE




VI VENTER PÅ DEG



Jeg har det så bra for tiden, og ting er bra! Går med ett smil om munnen og alt er bare bra. Nå er det ikke lenge før prinsessen vår kommer heller, og da blir ting helt komplett! 

Helt fra den dagen jeg fikk vite om graviditeten ble livet mitt snudd helt rundt, og når prinsessen kommer til verden blir det nok enda mer forandringer. Nå er jeg egentlig litt lei av å være gravid, jeg elsker når hun vrir å vender på seg inni der - men det er ikke så behagelig lenger, og det gjør faktisk småvondt de gangene hun finner på å fyre beina sine opp i ribbebeina mine! 

I går kveld hadde jeg masse kynnere og små tak i ryggen, natten har ikke vært noe bedre heller - har lagt å vridd med masse, måtte reise meg å gå, sette meg ned på golvet, legge varme på ++. Så nå skal det bli godt at Tony kommer etter skolen så han kan stryke og kose litt - det hjelper alltid littegranne iallefall :-) 

VÆR SÅ SNILL Å FORSVINN



I hele kveld har jeg hatt sinnsykt med kynnere, og endel tak bak i ryggen. Har vridd meg alle veier, prøvd varme, gått litt, lagt i ro - og ingenting funker. Nå har det endelig tatt litt av så jeg klarer å slappe av litt, spiser litt pepperkaker og ser unge mødre! Håper på litt søvn i natt selvom jeg tviler på det, blir det får ille får jeg ringe Tony så han kan komme å puse litt med meg (a) 

gleder jeg meg faktisk til kynnerne går over til rier selvom det er endel uker til enda, det skal bli så godt å få noe bra ut av ''vondtene'' mine. 

Fødselen er fremdeles ikke noe jeg tenker særlig mye på, jeg har valgt å ta ting litt som det kommer - så satser vi på at det går bra. Jeg vet at det kommer til å være utrolig vondt, og at smertene kan virke uutholdelig, men jeg får noe ut av det! Og på slutten får jeg endelig premien min etter 9 måneder! 

TONY SKRIVER OM LIVET SOM VENTENDE PAPPA


Forelder? pappa? Det er en helt ny tilværelse jeg må venne meg til, men som jeg gleder meg utrooolig mye til! Jeg har selv vokst opp med ubeskrivelige foreldre og 3 søsken! Jeg har nå verdens mest fantastiske kjæreste og en utrolig "svigerfamilie". Og nå venter jeg/vi vår egen lille prinsesse som skal bli en del av vår egen lille familie.

Jeg har helt fra jeg selv var liten vært facinert av selve kjærligheten som ligger i det å være en familie, og med tiden har jeg utviklet meg i den retningen hvor jeg bakerst i bevissheten alltid har ønsket å bli pappa.

Da jeg traff Cecilie, forandret det livet mitt. Det snudde alt på hodet! Jeg endret meg både fysisk og psykisk og skjønte faktisk hva livet dreier seg om! Kjærlighet! Jeg fikk nye verdier og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker henne himmelhøyt og høyere!

 

Men fra starten?! Som i alle forhold, eller generelt så gir forelskelse noe med en person, det forandrer alt og som de sier "gjør kjærlighet en blind" - Når det er sagt henger det også med oppturer og nedturer. (Som alltid ordner seg til slutt) Naturligvis!

En av nedturene førte oss til fastlegen hennes (etter groteske magesmerter). Hun trodde det var fare for blindtarmbetennelse eller lignende. Snill og god som jeg er fulgte jeg henne. Koste med henne mens vi ventet på svar. Legen kom til slutt og ba oss begge komme inn.


(Gjorde meg for øyeblikket nervøs for at noe var veldig galt).

Vi satt begge nervøse,og jeg kan si at det er noen av de lengste sekundene i mitt liv.

''Cecilie... Du er helt frisk (pooh) Men... Du er gravid ! (WOOOW)

 Det kom som et sjokk for oss begge, men for min del en relativt positiv overaskelse. Men det var ikke alt.

''Det er fare for at fosteret ligger på utsiden av livmoren... [  :-(  ]'' Fortsatte legen. 

Det ble Direkte tur til KK for sjekk! Og nervøsiteten tæret på hele kroppen. Jeg ble nervøs, redd. Visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle gjøre av meg.

Hva kommer mamma og pappa til å si? Hva vil foreldrene hennes si? Hva kommer alle andre til å si?

Jeg prøvde å trøste Cecilie, som med en gang brast i gråt! Hun valgte å ringe moren med en gang og fortalte det som det var. Noe som gjorde meg enda mer nervøs.

Da vi satt på venteværelset var jeg enda mer nervøs. Vi ventet på tur. Ventet på om fosteret var friskt. Vi ventet på foreldrene hennes som var på vei.

KK kunne desverre ikke gi oss noen svar på direkten. Foreldrene hennes ba meg ta det rolig. Noe som gjorde at jeg fikk et lite pust i bakken!



Med tiden ble det veldig mye besøk på KK/Haukeland. Og vi var begge redd for resultatet. Er alt ok? Og hva gjør vi om det er ok eller ikke ok? Skal vi vurdere abort? Er vi virkelig klar for å bli foreldre?

Da vi fikk vite at alt var som det skulle med fosteret, kunne jeg endelig fortelle mine foreldre om hva som hadde skjedd og at hun faktisk var gravid. Det kom som et sjokk for de, men de tok det etterhvert veldig fint!

Jeg og Cecilie diskuterte mange ganger om alt! For og imot abort? Om vi klarer dette? Om vi er foreldrematerial i det hele tatt? Jeg som alltid har hatt lyst til å bli pappa, var helt imot abort og var alt i alt veldig glad for at vi hadde skapt et nytt liv! Cecilie var også enig, så vi bestemte oss for å beholde!

Tiden derifra var veldig spennende. Dagene gikk og gikk. (ganske seint). Vi trippet og ville fortelle alle om det, selv om vi var redd for reaksjonene. Men valgte å vente til etter uke 12.

Da vi først fortalte folk om det var det veldig blandede mottakelser. "HÆ dere er for ung!" "Hvordan skal dere klare det?" Og selvfølgelig mange gratulasjoner!



Bokstavelig talt så DRITER jeg i alt og alle og deres fordommer! Jeg var og er glad for at dette skjedde! Vi har skapt et liv. Et liv som vi skal oppdra. Et liv som skal vokse seg stor og flott!

DET ER HELT FANTASTISK! 

Når det er sagt. Så var hun fremdeles ganske få uker på vei. Og det neste som stod for tur var "den store ultralyden". Personlig håpet jeg litt på en gutt (noe som viser seg når jeg ser på gutteklær på butikken. Hehe) , Men det viste seg at det var en bitteliten jente som vinket til pappaen sin på skjermen! Og det er jeg fantastisk glad for! (Selvom det skal bli en liten guttejente)



Nå er Cecilie endelig blitt høygravid og ventetiden blir bare mindre og mindre!

Jeg gleder meg til å høre henne skrike, grine og hyle. Jeg gleder meg til å se henne, til å holde henne og bare nyte tanken på at jeg har skapt et så fantastik menneske! Jeg gleder meg til skifte bleier, jeg gleder meg til å oppdra henne, til å leke med henne. Jeg gleder meg til den dagen hun kaller meg for pappa første gang <3 Men først og fremst gleder jeg meg til å få henne ut!



Jeg har verdens mest fantastiske kjæreste som jeg elsker og snart får jeg enda en prinsesse jeg allerede elsker over hele mitt hjerte! 


LIVET ER HERLIG!

BARE EN MND TIL TERMIN?!


I følge mensentermin er det i dag bare en mnd til termin, men siden vi går etter ultralydterminen er det lenger. Skulle faktisk ønske akuratt nå at det var mensentermin som stemte, og at det var rundt en mnd til hun kommer! Ting begynner å bli litt tyngre nå, og magen er omtrent bare i veien - men, jeg klager ikke! Å være gravid er deilig, men samtidig rart. Å vite at noe vokser seg stort og sterkt inni meg er en merkelig følelse, men også utrolig deilig! Nå skal det bli godt å få se hva som skjuler seg inni der, hvem hun ligner på og hvordan hun ser ut! 

Når tror dere hun kommer? 

SPREKKEFERDIG


Føler meg faktisk sprekkeferdig nå, og tanken på at magen skal bli enda større skremmer meg litt! Jeg vet jo at det må til, og at det bare er lillemor som vokser, men halloo?? At magen min kunne bli stor hadde jeg aldri trodd! Nå er det bare fem dager til jeg regnes som høygravid, og i morgen er jeg hele 34 uker på vei - tiden flyr! 

GLEDE


Den fineste starten på morningen er å bli vekket av en hyper mageboer! Jeg virkelig elsker å våkne de dagene hun ligger inni der å spenner og styrer på. Det viser at hun har det bra. Lillemor pleier som oftest å vekke meg i helgene av å være veldig aktiv, og uansett om det er tidlig eller sent blir jeg glad. Nå gleder jeg meg bare så utrolig mye til å bli ferdig med graviditeten å våkne av at hun er sulten, eller vil ha kos! 

Denne gutten er også utrolig koselig å få våknet med i helgene, men det skjer desverre så og si aldri.... Han er ett sovedyr av ett sovedyr, og morgengretten til tusen så det beste er å la han sove til han våkner av seg selv! 

FORSKJELL PÅ FOSTERET FRA UKE 12 TIL UKE 32




Det går bare mer opp for meg for hver dag som går at jeg snart skal bli mamma, snart kommer det en liten jente til verden som jeg skal ha ansvaret for, som jeg skal passe på og som skal se opp til meg! Tanken på det er helt syk, jeg har alltid vært lille jenten til både mamma og pappa - og nå skal jeg få min egen lille jente! 

Kjenner jeg begynner å bli litt utolmodig nå også, har gått gravid i over tohundredager og det er sykt - men det har også vært fantastisk! Å vite at noe vokser seg stort og sterkt inni meg er en rar, men deilig tanke. At jeg bærer fram framtiden til meg og Tony er spesielt. Vi var jo bare kjærester som alle andre på vår alder, og hadde nytt kjærestelivet i noen måneder før vi fikk vite at vi skal bli foreldre, jeg og han sammen skal passe på ett barn! 

Nå er det bare litt over 7 uker til termin, og ting nærmer seg for hver dag som går! Jeg har fremdeles ikke tenkt noe særlig på fødselen, og er ikke redd for å føde - men tankene kommer vel etterhvert som ting nærmer seg enda mer! 

Merker jeg må begrense meg litt nå, magen er i veien og ting er ikke like lett som før! Bare det å ta på seg sokker er stress, og jeg prøver å helst la vær eller å få Tony til å hjelpe meg! Men magen må vokse for at lillemor skal ha plass inni der :-) 

UKE 11/12 - UKE 32



Bildet fra uke 11/12 er ett av de første magebildene som ble tatt, jeg begynte å få mage veldig tidlig og så egentlig litt smålubben ut i ganske mange uker før kulemagen kom! Nå er det ingen tvil om at jeg ser gravid ut iallefall, og magen vokser hver dag!

Tiden fram til nå har egentlig gått utrolig fort, og jeg kan ikke skjønne at det bare er litt over 7 uker til termin! Det går mer og mer opp for meg hver dag at jeg snart skal bli mamma, og Tony snart pappa. Litt skummelt for oss begge, men vi gleder oss utrolig masse! Vi er så heldig å få verdens beste julegave før julaften. Litt kjipt at det er eksamenstider for Tony å sånn, men vi kommer til å få det til å gå opp i opp uansett! Heldigvis er det masse fri også, og masse koselige familiebesøk! 

Tony sier hele tiden at han holder på med innlegget som jeg har lovet dere, men han er ikke den kjappeste med slikt... Tenkte også å skrive ett innlegg om hvordan jeg fant ut at jeg var gravid, siden det er fler som har spurt om det. Og svarene på spørsmålsrunden kommer iløpet av uken, jeg lover!

AVGÅRDE TIL LEGEN





Lykkelykkelykke! Jeg har faktisk gått å gruet meg til legetimen/svangerskapskontrollen i dag, har aldri vært på en kontroll alene og liker best å ha Tony med meg. I dag skulle egentlig ikke Tony bli med siden han har masse med skole og jobb for dagene, og vi egentlig har utrolig lite tid sammen - men i det jeg logger på facebook skriver han at han plukker meg opp snart så drar vi på kontroll sammen! Kjente jeg ble noen kilo lettere, og mageknipen forsvant plutselig!

Nå får jeg vel klistre på resten av masken før jeg løper ut døren i det fine regnværet vi har her i Bergen (og jeg som ikke har noen jakker som passer, fantatisk!)

Les mer i arkivet » Februar 2014 » Januar 2014 » Desember 2013


Hei! Mitt navn er Cecilie Kvant, jeg er 20 år og verdens stolteste mamma til Thea Celin på 2 år. Jeg er student og går siste året på videregående, utenom skole og mammalivet elsker jeg interiør, familien min og bestevenninnene mine. Jeg sier som oftest ikke nei til fest, men å kose seg hjemme er det jeg liker aller best! Vi bor i en akkurat passe leilighet på noe og 60kvm2 sammen med kjæresten min som ikke er pappaen til Thea Celin. På denne bloggen kan du lese om alt fra mammalivet, baking, vennskap og interiør til alt som ikke har noen sammenheng med noe. Legg gjerne igjen en kommentar når du først er her!

Kontakt


her kan du skrive epost adressen din


hits