17 ÅR OG GRAVID

God ettermiddag kjære lesere! Nå har vi allerede trilt tur, øvelseskjørt, og spist både frokost og lunsj! Thea koser seg på gulvet før hun skal ha en liten dupp :-)


 Hei! Jeg har nylig funnet ut at jeg er gravid, og lurer fælt på hvordan du fortalte det til din mamma og hvordan hun tok det? 
Jeg er bare 17 år og har kjæresten, vi har vært sammen i ett og ett halvt år. Dette er alikevel veldig skummelkt! Er utrolig redd for hva mammaen min sier, og jeg vurderer abort - hva ville du anbefale? 
Kjæresten min sier at han støtter meg og skal være der for meg uansett hvilket valg jeg tar, og at jeg må bestemme dette helt selv. Han sier at hvis jeg sier at han skal ta valget så kan han ta valget men jeg vet ikke hva han vil og heller ikke hva jeg vil. Hva ville du gjort?

 Hei! Gratulerer med graviditeten, valget du står ovenfor nå er ikke enkelt - og du må tenke deg godt om. 

Jeg fikk aldri fortalt det til mamma på en stille og rolig måte. Jeg dro til legen med magesmerter og hadde mistanke om at det kanskje kunne være blindtarmen, tok mange tester men ingen gav utslag på noe! Til slutt tok jeg blodprøve hvor jeg målte hormoner i blodet, legen fortalte meg at jeg var gravid, men at han hadde en liten mistanke om at fosteret lå utenfor livmoren. Han ringte og bestilte taxi, så gikk turen videre til KK. Jeg var så redd og nervøs at det første jeg gjorde var å ringe mamma, hun trøstet meg og sa at alt kom til å gå fint. Når vi kom til KK var mamma og pappa kommet opp dit, da var det tid for innvending ultralyd for å se hvor fosteret var og hvor langt jeg var på vei. 


Første ultralydbildet, her var jeg 11 uker og 6 dager på vei.

De kunne se en svart klump inni livmoren (noe osm tyder på at det lå inni), men de så også masse væske i buken (noe som tyder på at det ligger utenfor). KK kunne ikke gi meg noe konkret svar den dagen, og jeg gikk i rundt 2 uker før jeg fikk vite sikkert at jeg hadde en liten spire i magen. Den dagen jeg fortalte til mamma at jeg hadde valgt å beholde var skummel, spennende og merkelig. Jeg var på en måte redd for å si det, men på en måte ikke - mamma er der for meg uansett og det viste jeg at hun alltid kom til å være. 



Jeg vil anbefale deg og snakke med kjæresten din, hva han vil, og hvordan han tror ting kommer til å bli. Dere var to om å lage barnet, da er dere to om å ta videre valget også. Det å få barn er det mest fantastiske som skjer i livet, men det er nok like fantastisk om 5 år også. Det tar på å få barn, det er ikke bare kos og glede. Å sove en hel natt kan du nesten glemme, å stikke ut på kvelden kan du også glemme. Vil vennene dine finne på noe er det ting som må planlegges.

Jeg har aldri angret på valget jeg tok for litt over ett år siden. Det har forandret livet mitt på alle mulige positive måter, men det er også slitsomt! Du får en fulltidsjobb, du har ett ansvar hele tiden, og en du må passe på, ta hensyn til og beskytte. 


Håper det  var sånn noen lunde greit svar! Ble kanskje litt rotete, men har en frøken som elsker å sitte på mammaen sitt fang når hun skirver på pcen.

Én kommentar

13.05.2012 kl.15:20

Tusen tusen takk!!:)

Det var til stor hjelp!:)

du er en engel!

Skriv en ny kommentar



Hei! Mitt navn er Cecilie Kvant, jeg er 20 år og verdens stolteste mamma til Thea Celin på 2 år. Jeg er student og går siste året på videregående, utenom skole og mammalivet elsker jeg interiør, familien min og bestevenninnene mine. Jeg sier som oftest ikke nei til fest, men å kose seg hjemme er det jeg liker aller best! Vi bor i en akkurat passe leilighet på noe og 60kvm2 sammen med kjæresten min som ikke er pappaen til Thea Celin. På denne bloggen kan du lese om alt fra mammalivet, baking, vennskap og interiør til alt som ikke har noen sammenheng med noe. Legg gjerne igjen en kommentar når du først er her!

Kontakt


her kan du skrive epost adressen din


hits