FØDSELSHISTORIEN

Endelig har jeg fått sumlet meg til å skrive ned fødselen, jeg husker ikke alt og kommer ikke til å legge ut en veldig detaljert fødselshistorie. Jeg var egentlig veldig usikker på om jeg skulle legge den ut eller ikke siden jeg syntes det er noe veldig personlig - men det kan jo ikke skade.


Det hele begynte søndagsmorgen klokken 07, da hadde jeg og Tony lagt oss for en time siden og jeg våknet av smerter i magen som kom og gikk. Prøvde å ligge så lenge som mulig i sengen men det var umulig så jeg fant ut at jeg heller skulle prøve å gå i dusjen siden varmt vann pleide å funke mot kynnere. 

Tiden jeg var i dusjen var himmelsk og det hjalp virkelig på. Etter at jeg hadde stått i dusjen en timestid var det tomt for varmtvann så da flyttet jeg meg inn i stuen. Smertene fortsatte og tilslutt stod mamma opp og sa at hun trodde jeg hadde rier, noe jeg ikke trodde på. Jeg hadde jo hele tiden belaget meg på å våkne om natten av rier, og at jeg skulle gå over tiden.

Klokken nærmet seg 09, og det ble værre å værre. Riene kom med noen minutters mellomrom og varte i ca 1 minutt. Til slutt ringte vi opp på KK og de ville ha meg opp på en sjekk, vi drøyde tiden lengst mulig siden jeg ikke trodde noe var på gang - trodde egentlig at jeg var matforgiftet!



Når klokken nærmet seg 12 var vi ankommet fødeavdelingen jeg ønsket å føde på, møtte på en kjempe koselig jordmor som tok oss med inn på ett rom for å sjekke åpningen og hvordan ting stod til. Jeg kledde av meg, la meg på sengen og ante fred og ingen fare. I det hun hadde sjekket meg så hun bare på meg og smilte: ''her er det 4 cm åpning, og du reiser ikke hjem herfra før du har fått baby.'' 

Hele meg gikk egentlig litt i vranglås, jeg hadde ikke forestilt meg å bli mamma nå - jeg hadde jo ikke gått til termin engang. Det fikk synke litt inn på både meg og Tony før vi ringte å oppdatterte foreldrene våre. 

Riene ble sterkere, og jeg skulle få ligge i badekar siden varmt vann lindret smertene litt og jeg klarte å slappe mer av mellom riene. Etter en liten stund i badekaret fant vi ut at det kanskje ikke var så lurt likevel siden lillemor begynte å stresse når jeg lå der. Flyttet oss inn igjen på sengen så jeg kunne få akungpunktur, noe som jeg måtte ta ut igjen med en gang siden det svei.



Klokken nærmet seg 16, og jeg følte ingen framgang! Følte alt stod stille, og at dette kom til å ta lang tid. Spurte om de kunne sjekke meg igjen bare for å se at det var noe framgang - og jaggumeg var det 7 cm åpning! 

Tiden gikk og lillemor ville ikke skli lenger ned i bekkenet så jeg måtte opp på prekestolen å presse litt, i det jeg presset kom det noen skrik også, og ''morsom'' som Tony er mente han at jeg kunne begynne å synge opera. Når jeg lå meg ned igjen på sengen sjekket de igjen og da var det 9cm åpning, og der gikk vannet. 

Like etterpå (klokken 17) kom pressriene, og jeg fikk presse. Jeg presset og presset, og følte ikke vi kom noe nærmere målet i det hele tatt. Plutselig ble det skikkelig framgang og hodet lå helt nede og jeg fikk ikke presse så mye som jeg ville. Det var nå utfordringen kom, jeg fikk presse litt og litt - men ikke skikkelig. Det å holde igjen på en pressrie er jammen ikke lett, og det var mer vanskelig enn vondt. 



Etter noen småpress fikk jeg endelig presse for fult og det gikk ikke lange tiden før lillemor kom ut i en fei - 17:46 kom nemlig prinsessen til verden etter en kort, og fin fødsel!

Jeg kan si at jeg er stolt over meg selv som fødte helt uten bedøvelse :-)

11 kommentarer

Ååh, jeg gleder meg sånn til det er min tur :)

Michelle Irèn Guldhav

10.12.2011 kl.16:25

Åh, fantastisk opplevelse! Nå gleder jeg meg rett å slett til jeg skal føde :-)

Michelle Holvik

10.12.2011 kl.18:02

Åååh, jeg gleder meg sånn til lillegutten min bestemmer seg for å komme ut!! Flott historie foresten!! :)

Silje

10.12.2011 kl.18:06

Er så fantastisk å føde ! :D

Mamma til Tobias

10.12.2011 kl.20:23

Vakker historie, kunne heller hat dit fødsel ja. :)

Fotograf Benedikte Bull

10.12.2011 kl.20:49

Så herlig!

nyland92

11.12.2011 kl.00:41

Høres ut som en fin fødsel ja :-D gleder meg til det er min tur, er en uke over termin, ble sent hjem igjen fra sykehuet med 3 cm åpning og sterke rier, men men, håper bare han kommer snart nå :-)

Stina

16.12.2011 kl.11:06

har du lyst på flere barn?

Charlotte

17.12.2011 kl.18:30

SV; Tusen takk for det :) Ja, det er det! Gleder meg alt for mye! :-D

Charlotte

17.12.2011 kl.18:34

Er så gøy å lese fødselshistorier! Håper jeg får en så bra fødsel jeg også! hehe

Mamma Elisabeth

03.01.2012 kl.13:12

Fin fødsel og ikke så lang eller :) jeg har heller ikke hatt smertelindring og født tre barn - alle tre var styrtfødsler og førsta kom på 1 time å 59 minutter, andremann på 52 minutter og tredjemann på 4 timer :)

Skriv en ny kommentar



Hei! Mitt navn er Cecilie Kvant, jeg er 20 år og verdens stolteste mamma til Thea Celin på 2 år. Jeg er student og går siste året på videregående, utenom skole og mammalivet elsker jeg interiør, familien min og bestevenninnene mine. Jeg sier som oftest ikke nei til fest, men å kose seg hjemme er det jeg liker aller best! Vi bor i en akkurat passe leilighet på noe og 60kvm2 sammen med kjæresten min som ikke er pappaen til Thea Celin. På denne bloggen kan du lese om alt fra mammalivet, baking, vennskap og interiør til alt som ikke har noen sammenheng med noe. Legg gjerne igjen en kommentar når du først er her!

Kontakt


her kan du skrive epost adressen din


hits