HELT UVIRKELIG, MEN SAMTIDIG VIRKELIG

Snart er ni måneder gått siden jeg ble gravid - det har vært ni lange, tunge, slitsomme, fantastiske, spennende og lærerike måneder. At jeg har bært en liten skapning i magen min i snart ni måneder er sykt, det er en merkelig følelse - noe lever inni magen min liksom. Jeg har bært fram ett nytt liv, ett liv som skal leve i mange år, og som er avhengig av både meg og Tony i mange år. Ett liv jeg skal lære hva som er riktig og galt, som jeg skal passe på og som jeg skal være ett godt forbilde for.


16 uker på vei.

Hadde du spurt meg for ett år siden om hvordan livet mitt skulle være ville du fått til svar at jeg skulle feste fra meg, være ungdom, oppleve masse, reise og bare leve livet. Å bli mamma i en alder av 17 år var ikke i min villeste fantasi engang, at jeg og Tony skulle få ett seriøst forhold var heller ikke i min villeste fantasi. 


Nyttårsaften 2010/2011

Disse ni månedene har vært lange og slitsomme for både meg, Tony, min søster og mine foreldre. Alle sammen har virkelig stilt opp, og gjort alt som trengs for at jeg har skulle hatt det bra. Pappa sov på sykehuset med meg når jeg lå der. Mamma satt oppe hele dagen og natten med meg om jeg trengte det, trengte jeg å snakke med noen viste jeg at hun alltid var det - trenger jeg råd vet jeg hvor jeg skal gå. Tony har støttet meg gjennom alt, kjørt meg hvis jeg har blitt dårlig, kost med meg når jeg har trengt det, løftet meg opp når jeg har vært langt nede og passet godt på at jeg har det bra. Min søster har vært en kasteball midt oppi dette - både mamma og pappa har vært masse på sykehuset med meg, kjørt meg til og fra leger og kontroller - men hun har aldri klaget. 

 


Jeg har ikke vært særlig flink til å vise at jeg har satt pris på det, men i det siste har jeg tenkt masse - og alle rundt meg har vært helt fantastiske oppi denne situasjonen! Alle som har besøkt meg på sykehus, skrevet fine ting til meg på facebook, støttet meg og bare vært der for meg - dere er fantastiske 

Nå er snart ni måneder gått, og jeg gjør ikke annet enn å glede meg. Det å være gravid har vært en ny og spesiell opplevelse, det har vært både oppturer og nedturer - men alt i alt har jeg trives med det. Å se magen vokse, kjenne spark, høre hjertelyden, kjenne at hun hikker - ja, alt som hører med har egentlig ikke vært annet enn fantastisk! 



 Det er snakk om maks en måned så har jeg den lille jenten ute her med meg, den lille jenten som vi ikke viste om vi kunne bære fram engang. Jeg er så utrolig glad for at ting har blitt som det har blitt, og har virkelig gjort det beste utav hele situasjonen. Jeg har aldri angret på valget jeg tok, og jeg skal gjøre alt som står i min makt for at prinsessen skal få en fin oppvekst og ett fint liv.

 

2 kommentarer

Ina

23.11.2011 kl.20:56

Utrolig fint skrevet!

kjenner meg mye igjen i det du skriver.

Ønsker deg masse lykke til med resten av svangerskapet, og håper du snart får se din lille prinsesse! :)

Meline

24.11.2011 kl.13:03

Lykke til med fødselen og tiden som mamma! Nyt dine siste dager/uke som gravid og gled deg til gullet ditt kommer :)

Skriv en ny kommentar



Hei! Mitt navn er Cecilie Kvant, jeg er 20 år og verdens stolteste mamma til Thea Celin på 2 år. Jeg er student og går siste året på videregående, utenom skole og mammalivet elsker jeg interiør, familien min og bestevenninnene mine. Jeg sier som oftest ikke nei til fest, men å kose seg hjemme er det jeg liker aller best! Vi bor i en akkurat passe leilighet på noe og 60kvm2 sammen med kjæresten min som ikke er pappaen til Thea Celin. På denne bloggen kan du lese om alt fra mammalivet, baking, vennskap og interiør til alt som ikke har noen sammenheng med noe. Legg gjerne igjen en kommentar når du først er her!

Kontakt


her kan du skrive epost adressen din


hits