TONY SKRIVER OM LIVET SOM VENTENDE PAPPA


Forelder? pappa? Det er en helt ny tilværelse jeg må venne meg til, men som jeg gleder meg utrooolig mye til! Jeg har selv vokst opp med ubeskrivelige foreldre og 3 søsken! Jeg har nå verdens mest fantastiske kjæreste og en utrolig "svigerfamilie". Og nå venter jeg/vi vår egen lille prinsesse som skal bli en del av vår egen lille familie.

Jeg har helt fra jeg selv var liten vært facinert av selve kjærligheten som ligger i det å være en familie, og med tiden har jeg utviklet meg i den retningen hvor jeg bakerst i bevissheten alltid har ønsket å bli pappa.

Da jeg traff Cecilie, forandret det livet mitt. Det snudde alt på hodet! Jeg endret meg både fysisk og psykisk og skjønte faktisk hva livet dreier seg om! Kjærlighet! Jeg fikk nye verdier og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker henne himmelhøyt og høyere!

 

Men fra starten?! Som i alle forhold, eller generelt så gir forelskelse noe med en person, det forandrer alt og som de sier "gjør kjærlighet en blind" - Når det er sagt henger det også med oppturer og nedturer. (Som alltid ordner seg til slutt) Naturligvis!

En av nedturene førte oss til fastlegen hennes (etter groteske magesmerter). Hun trodde det var fare for blindtarmbetennelse eller lignende. Snill og god som jeg er fulgte jeg henne. Koste med henne mens vi ventet på svar. Legen kom til slutt og ba oss begge komme inn.


(Gjorde meg for øyeblikket nervøs for at noe var veldig galt).

Vi satt begge nervøse,og jeg kan si at det er noen av de lengste sekundene i mitt liv.

''Cecilie... Du er helt frisk (pooh) Men... Du er gravid ! (WOOOW)

 Det kom som et sjokk for oss begge, men for min del en relativt positiv overaskelse. Men det var ikke alt.

''Det er fare for at fosteret ligger på utsiden av livmoren... [  :-(  ]'' Fortsatte legen. 

Det ble Direkte tur til KK for sjekk! Og nervøsiteten tæret på hele kroppen. Jeg ble nervøs, redd. Visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle gjøre av meg.

Hva kommer mamma og pappa til å si? Hva vil foreldrene hennes si? Hva kommer alle andre til å si?

Jeg prøvde å trøste Cecilie, som med en gang brast i gråt! Hun valgte å ringe moren med en gang og fortalte det som det var. Noe som gjorde meg enda mer nervøs.

Da vi satt på venteværelset var jeg enda mer nervøs. Vi ventet på tur. Ventet på om fosteret var friskt. Vi ventet på foreldrene hennes som var på vei.

KK kunne desverre ikke gi oss noen svar på direkten. Foreldrene hennes ba meg ta det rolig. Noe som gjorde at jeg fikk et lite pust i bakken!



Med tiden ble det veldig mye besøk på KK/Haukeland. Og vi var begge redd for resultatet. Er alt ok? Og hva gjør vi om det er ok eller ikke ok? Skal vi vurdere abort? Er vi virkelig klar for å bli foreldre?

Da vi fikk vite at alt var som det skulle med fosteret, kunne jeg endelig fortelle mine foreldre om hva som hadde skjedd og at hun faktisk var gravid. Det kom som et sjokk for de, men de tok det etterhvert veldig fint!

Jeg og Cecilie diskuterte mange ganger om alt! For og imot abort? Om vi klarer dette? Om vi er foreldrematerial i det hele tatt? Jeg som alltid har hatt lyst til å bli pappa, var helt imot abort og var alt i alt veldig glad for at vi hadde skapt et nytt liv! Cecilie var også enig, så vi bestemte oss for å beholde!

Tiden derifra var veldig spennende. Dagene gikk og gikk. (ganske seint). Vi trippet og ville fortelle alle om det, selv om vi var redd for reaksjonene. Men valgte å vente til etter uke 12.

Da vi først fortalte folk om det var det veldig blandede mottakelser. "HÆ dere er for ung!" "Hvordan skal dere klare det?" Og selvfølgelig mange gratulasjoner!



Bokstavelig talt så DRITER jeg i alt og alle og deres fordommer! Jeg var og er glad for at dette skjedde! Vi har skapt et liv. Et liv som vi skal oppdra. Et liv som skal vokse seg stor og flott!

DET ER HELT FANTASTISK! 

Når det er sagt. Så var hun fremdeles ganske få uker på vei. Og det neste som stod for tur var "den store ultralyden". Personlig håpet jeg litt på en gutt (noe som viser seg når jeg ser på gutteklær på butikken. Hehe) , Men det viste seg at det var en bitteliten jente som vinket til pappaen sin på skjermen! Og det er jeg fantastisk glad for! (Selvom det skal bli en liten guttejente)



Nå er Cecilie endelig blitt høygravid og ventetiden blir bare mindre og mindre!

Jeg gleder meg til å høre henne skrike, grine og hyle. Jeg gleder meg til å se henne, til å holde henne og bare nyte tanken på at jeg har skapt et så fantastik menneske! Jeg gleder meg til skifte bleier, jeg gleder meg til å oppdra henne, til å leke med henne. Jeg gleder meg til den dagen hun kaller meg for pappa første gang <3 Men først og fremst gleder jeg meg til å få henne ut!



Jeg har verdens mest fantastiske kjæreste som jeg elsker og snart får jeg enda en prinsesse jeg allerede elsker over hele mitt hjerte! 


LIVET ER HERLIG!

11 kommentarer

Silje

20.10.2011 kl.01:53

Herlig skrevet! :D

Kine Mirjana

20.10.2011 kl.08:51

Aww<3

Så søtt skrevet!

Lykke til alle 3! :')
Ååå, det var fint skrevet! :-D

Tonje

20.10.2011 kl.11:15

ååå, så herlig skrevet. fikk tårer i øya, hehe .. :)

Silje Aurora

20.10.2011 kl.12:13

Så utrolig fint skrevet:) Hun er veldig heldig som har deg, og du som har henne! Godt kjærligheten blomstrer! Blir så glad :D

nyland92

20.10.2011 kl.19:34

så fint skrevet, frysninger, lykke til begge to :-D

20.10.2011 kl.19:53

Åhh, så nydelig! Det virker som dere kommer til og bli kjempeflotte foreldre! ;D

Benedicte N.

20.10.2011 kl.23:33

Det var fint skrevet!

Cecilie, jeg har enda ikke møtt denne Tony, men etter disse ordene kan jeg vel bare si godkjent! hehe

Klem <3

Cecilie Kvant

20.10.2011 kl.23:43

Benedicte N.:

Ja, han er så god atte :-) Du får nok møte han på julegrøten hvis du kommer i år - hehe!

Michelle Holvik

21.10.2011 kl.10:51

Utrolig bra skrevet! :) Verdt og vente på dette innlegget :)
Åååh, så koselig skrevet :)

Skriv en ny kommentar



Hei! Mitt navn er Cecilie Kvant, jeg er 20 år og verdens stolteste mamma til Thea Celin på 2 år. Jeg er student og går siste året på videregående, utenom skole og mammalivet elsker jeg interiør, familien min og bestevenninnene mine. Jeg sier som oftest ikke nei til fest, men å kose seg hjemme er det jeg liker aller best! Vi bor i en akkurat passe leilighet på noe og 60kvm2 sammen med kjæresten min som ikke er pappaen til Thea Celin. På denne bloggen kan du lese om alt fra mammalivet, baking, vennskap og interiør til alt som ikke har noen sammenheng med noe. Legg gjerne igjen en kommentar når du først er her!

Kontakt


her kan du skrive epost adressen din


hits