DU ER NÅ I DITT TREDJE (OG SISTE) TRIMESTER

Første trimester er fra uke 1 til uke 12.
Første trimester vil jeg egentlig bare glemme bort, jeg fikk ikke noen fin start på svangerskapet i det hele tatt og var utrolig mye dårlig!

Gikk til legen med magesmerter og fant ut at jeg var gravid, men legen hadde mistanke om at svangerskapet lå utenfor livmoren så jeg ble sendt på KK (kvinneklinikken) for å sjekke hvordan det stod til der inne - i og med at det var så tidlig, var det for tidlig å se om det var ett foster inni livmoren eller om det lå utenfor. Vi gikk derfor 2 uker i usikkerhet om det var foster inni livmoren, eller ikke (om det hadde vært utenfor livmoren hadde det ikke vært levedyktig og hadde måtte fjernes).



Det var to lange uker med masse kontroller, og mange prøver som skulle tas! Jeg ble også innlagt på Haraldsplass denne perioden grunnet mistanke om blindtarmbetennelse. Etter to uker med pining og endel smerter i magen fikk vi se ett lite hjerte som lå å dunket inni livmoren, en lettelse og ett sjokk!



De neste ukene gikk også utrolig sent, da jeg var fast bestemt på at dette skulle jeg klare (og Tony selvfølgelig), og vi var blitt enige om å beholde, men holde det skjult til risikoen for spontanabort avtok litt. Det var vanskelig å ikke fortelle det til folk, folk begynte å lure på hvorfor vi ikke var med på fester, hvorfor vi ikke drakk osv. Men når folk rundt oss fikk vite det skjønte de det jo selvfølgelig, og de fleste tror jeg ble glad på våres vegne :-)

Andre trimester er fra uke 13 til uke 27.
Det var først nå ting begynte å bli bedre, og folk ikke spurte så masse. Jeg var fremdeles redd for hva folk rundt ville si, jeg var 17 år og hadde ikke vært sammen med barnefar noe lenge. Dette var også tiden for å tenke, og mange tanker kom opp i både mitt og barnefar sitt hode. Vi var ung, og nå var det ingen vei tilbake, vi angret ikke på valget vi tok - men nå var det virkelig gått opp for oss at jeg bar på barnet våres som vi en dag skal oppdra sammen og som en dag skal kalle oss mamma og pappa.

Formen ble mye bedre, og ting begynte å gå vår vei! Jeg ble med på fester (helt edru selvfølgelig), og levde livet normalt med litt begrensninger. Hadde enkelte dager hvor jeg var trøtt og sliten, men sånn er det å være gravid.

Nå begynte vi også å kjenne at hormonene kom, jeg ble mer irritabel og tok mye lettere på ting - kjæftet av ingen grunn, og tårene kom bare noen sa ett ord feil. Jeg syntes selv at jeg har vært veldig flink å holdt kontrollen på meg selv, ting sårer meg fremdeles - men jeg viser det ikke, ikke før jeg er for meg selv eventuelt. Tony har også måtte tåle endel kjæfting uten at han har fortjent det, men jeg går trossalt gjennom ett svangerskap, og det er trossalt vårt barn, så litt må han tåle!

Råmelken begynte også å komme i dette trimesteret, og magen begynte å vokse som aldri før! I begynnelsen hadde jeg en søt og sjarmerende kul på magen som jeg var stolt av å vise fram, men etterhvert har den bare vokst og vokst - å jeg føler meg skikkelig stor nå, og kanskje uvell til tider. Føler meg ikke som meg selv, men det er vel kanskje fordi at jeg lever i en kropp som ikke er ''min''? Missforstå meg rett, jeg syntes det er bra at lille magen min vokser, og at prinsessen inni der har det bra - men det er litt uvandt for meg å se magen vokse og vokse!



Etter hvert som ukene gikk var det også tid for ultralyd, noe som var en helt fantastisk opplevelse for både meg og Tony. Før ultralyd var jeg utrolig redd for at det skulle være noe galt med den lille i magen og gruet meg rett og slett til å ligge meg opp på benken for å se. Heldigvis hadde jeg en god støttespiller med meg som sa at alt kom til å gå fint, og holdt meg i hånden hele tiden. Vi fikk da vite at den lille i magen var frisk og fin, og at det var en jente!



Det var også tid for å begynne med innkjøpene (og for vår del ble vi omtrent ferdig med innkjøpene). Ting nærmet seg med stormskritt og jeg var redd for å ikke ha ting klart til hun kom. Ting begynte også å bli tungere, og jeg merker fremdeles at det er endel hormoner i kroppen min - noen dager er alt bra, mens andre er alt bare dritt.

Nå er jeg i mitt tredje (og siste) trimester! Tiden går så utrolig fort, og ukene flyr! Hver tirsdag er hellig for meg, elsker den dagen! 


 

4 kommentarer

ღ♔Husmorverden♔ღ

15.09.2011 kl.17:03

3 trimester og fødselen nærmer seg :) Kos deg masse siste ukene som svanger - tro det eller ei, du kan fort savne gravidmagen etter at prinsessen er kommet ut :)

sindyblog

15.09.2011 kl.19:25

koselig innlegg :) og kjempe fine magebilder.. jeg gleder meg også til hver nye uke, for meg er det onsdager, da går jeg over i ny uke - og forter meg inn på babyverden ++ for å se nye oppdateringer hehe :)

An

15.09.2011 kl.22:04

Fint innlegg :) Liker slike lange innlegg veldig godt :) Lykke til med resten av svangerskapet..
Så koselig og spennende å lese :-)

Lykke til videre! :D Å så koselig at du også venter en liten prinsesse :-)

sv; Tusen takk for kommentaren din :)

Skriv en ny kommentar



Hei! Mitt navn er Cecilie Kvant, jeg er 20 år og verdens stolteste mamma til Thea Celin på 2 år. Jeg er student og går siste året på videregående, utenom skole og mammalivet elsker jeg interiør, familien min og bestevenninnene mine. Jeg sier som oftest ikke nei til fest, men å kose seg hjemme er det jeg liker aller best! Vi bor i en akkurat passe leilighet på noe og 60kvm2 sammen med kjæresten min som ikke er pappaen til Thea Celin. På denne bloggen kan du lese om alt fra mammalivet, baking, vennskap og interiør til alt som ikke har noen sammenheng med noe. Legg gjerne igjen en kommentar når du først er her!

Kontakt


her kan du skrive epost adressen din


hits